– Dommerne må ta styringen for å senke sakskostnadene

– Det vil bli problematisk dersom kostnadene for å ta saker til domstolene blir så høye at domstolen ikke lenger er et reelt alternativ for folk flest, sier Mira Tengesdal Torstenbø og Reidar Smedsvig.

Førstnevnte er arbeidsrettsspesialist og sitter i Advokatforeningens lovutvalg for sivilprosess og voldgift, mens Smedsvig har lang erfaring som spesialist innen tvisteløsning og prosedyre.

De viser til Domstolskommisjonens rapport fra 2020 hvor det kom frem at de gjennomsnittlige sakskostnadene i sivile saker har økt med 92 prosent fra 2009 til 2018.

Selv om utviklingen vil skape alvorlig hodebry dersom den fortsetter, mener de at bildet er mer nyansert enn det ser ut ved første øyekast.

– 92 prosent høres mye ut, men realiteten er at bare omtrent halvparten av denne prosøkningen er spesifikk for tvistesaker i domstolen.

De trekker frem tall fra Statistisk sentralbyrå som viser at snittprisen for advokattjenester har økt med 44 prosent, og konsumprisindeksen med over tyve prosent, i samme periode.

– Det er likevel en stor økning, som kan medføre betydelige konsekvenser, sier Stavanger-advokatene.

Tvistesum vs. sakskostnader

Domstolkommisjonens utredning fra perioden 2009 til 2018 viser at den reelle økningen i tvistesum har hatt en beskjeden økning sammenlignet med sakskostnadene. På den måten har differansen mellom verdien det tvistes om og sakskostnadene blitt mindre over tid.

Dette er en utvikling som fort kan skape store utfordringer, mener Torstenbø.

– I forarbeidene til endringen av verdigrensen til småkravsprosess i tvisteloven, var det et tema om sakskostnadene ikke bør overskride tvistesummen, og at de to summene bør stå i forhold til hverandre, sier hun.

LES OGSÅ:

– Advokater kan bidra til å kjøre folk i grøfta

– Spørsmålet er om en offentlig domstol skal støtte oppunder en så kostbar prosess, dersom sakskostnadene overskrider summen det tvistes om.

Dette er likevel ikke et stort problem for de store aktørene, ifølge Smedsvig.

– For de mindre sakene er det ofte et problem, men i de store tvistesakene om betydelige tvistesummer, vil sakskostnadene ofte være relativt små i forhold til tvistesummen. Store profesjonelle aktører har ofte god kompetanse på innkjøp av juridiske tjenester. For dem er ofte pris mindre viktig enn å få den beste kompetansen. Rettssaker er aller dyrest om en taper dem, sier han.

Mer aktiv saksstyring

En del av løsningen for å hindre at folk flest ikke lenger vil ha en reell mulighet til å ta saker til domstolene, vil være å korte ned tiden som settes av til rettsmøter, mener Smedsvig.

– Kostnadene er en funksjon av hvor mye tid man bruker i retten. Når jeg skal gi et anslag på hvor mye en sak vil koste, tar jeg ofte utgangspunkt i hvor mange dager jeg tror hoved- eller ankeforhandlingen vil vare, sier han.

Han tror at mye av løsningen ligger i hendene til dommerne.

– Dommerne kan bli flinkere til å styre sakene ved å sette rammer med hensyn til tidsbruk og hvilke spørsmål som er mest relevante. Jeg har særlig opplevd at lagmannsretten tillater at sakene vokser seg unødvendig store – noen ganger med dobbelt så mange rettsdager som i tingretten. Slik må være forbeholdt unntakene, sier han.

– Mer aktiv saksstyring vil kunne være tidsbesparende, og derfor kostnadsbesparende. Jeg er i utgangspunktet positiv til at dommerne går inn og foretar en selvstendig vurdering av hvor lang tid som er nødvendig, og ikke ukritisk legger til grunn forslaget til den part som ønsker flest dager, legger Torstenbø til.

Økt spesialisering

Spesialiserte domstoler vil være en radikal endring av norsk rettsvesen som neppe er ønskelig, mener de to partnerne. Likevel har de sansen for en mild spesialisering, som de blant annet har sett i Sør-Rogaland tingrett.

– Slik vi forstår det, praktiserer Sør-Rogaland tingrett en ordning hvor noen dommere blir foretrukket ved tildeling av enkelte typer saker på et område hvor de har interesse, kompetanse og erfaring. Det gjør at våre klienter kan være relativt trygge på at de får en dommer med en viss kompetanse i saken. Det kan også gjøre tingretten mer attraktiv i forhold til alternativet med voldgift, sier Torstenbø.

Videre tror hun at en slik organisering vil kunne bidra til færre anker, fordi partene føler dommeren har basert avgjørelsen på et tilstrekkelig faglig grunnlag.

– Dersom man føler man har fått en skikkelig behandling av en kompetent dommer, vil begge parter i større grad føle at dommeren har forstått saken og behandlet den på en god måte, sier hun.

– En erfaren dommer vil antakeligvis også styre saken på en hensiktsmessig måte og ha mer pondus når vedkommende skal sette rammer og fortelle advokatene hva som er viktig informasjon i saken.