Justisdepartementet: – Prioriterer arbeidet med å redusere sakskostnadene

– For høye sakskostnader vil kunne utgjøre et hinder for allmennhetens tilgang til domstolene. Dette vil igjen være et rettssikkerhetsproblem. Det vil også være et problem om høye sakskostnader gjør at domstolene mister sin rolle som den sentrale tvisteløseren i samfunnet, sier senior kommunikasjonsrådgiver, Merete Romestrand, i Justis- og beredskapsdepartementet.

I mars fikk regjeringen i oppgave å utrede hvordan partenes sakskostnader i sivile saker kan bli lavere, og komme tilbake til Stortinget på egnet måte. Dette er en oppgave departementet tar på alvor, forteller hun.

– Arbeidet med å redusere sakskostnadene i domstolene er viktig, og vil bli prioritert i departementet fremover, sier hun.

Ideal om forholdsmessighet

Departementet mener økningen har sitt utspring i et sammensatt bilde, hvor en rekke momenter er av betydning.

– Det har blant annet en side til tidsbruken, både når det gjelder saksforberedelse og antall dager i retten. Videre har det en side til prisnivået for advokattjenester, domstolenes interne praksis når det gjelder beramming av antall rettsdager og saksforberedelsen, og til muligheten for tilskjæring av saker og domstolenes aktive saksstyring, sier Romestrand.

Disse momentene gjør at departementet anser det nødvendig med en tilnærming hvor de ser på flere forhold. Reglene om erstatning for partenes sakskostnader bare er én av flere ting de ønsker å se på.

– Vi ser også på om flere saker kan behandles ved småkravprosess, slik at domstolsbehandlingen blir billigere og sakskostnadene har et tak. Et mål med arbeidet er å oppfylle tvistelovens ideal om forholdsmessighet, slik at de sakene som hører hjemme der, faktisk kan finne sin løsning i domstolene, sier Romestrand.

Følger opp arbeidsmøter

Domstolskommisjonens anså den markante økningen i sakskostnadene som svært alvorlig, særlig med tanke på borgernes tilgang til domstolene. I samarbeid med Domstoladministrasjonen arrangerte departementet i fjor høst samarbeidsmøter om saksskostnader og rettssikkerhet i Oslo, Bergen og Tromsø.

Målet var å få frem innspill, tanker og refleksjoner om mulige tiltak for å sikre brukernes tilgang til domstolene. Til stede på disse møtene var representanter fra advokatbransjen, domstolene, akademia og departementet.

– Vi tok sikte på å utrede tiltak som kan bidra til lavere sakskostnader og sikre en reell tilgang til domstolene. Målet om å redusere den økonomiske risikoen det innebærer å få avgjort en sak i domstolene har også forankring i Hurdalsplattformen, forteller Romestrand.

Det var særlig tre hovedkategorier av tiltak til vurdering som pekte seg ut etter arbeidsmøtene: aktiv saksstyring, normering av tid og sakstyper, og endringer i ankeinstansens rolle.

Nå vil Domstolsadministrasjonen følge opp innspillene knyttet til disse overordnede kategoriene.

– Sammen med Advokatforeningen og Dommerforeningen har Domstoladministrasjonen tatt initiativ til å revidere «Felles retningslinjer for behandlingen av sivile saker i tingrettene og lagmannsrettene» fra 2019, forteller Romestrand.

– Innspill knyttet til ankedomstolens rolle vil bli fulgt opp av departementet som en del av arbeidet med oppfølgingen av Domstolskommisjonens avsluttende utredning, sier hun.