Rettssakseksamen for å få advokatbevilling vil koste 30.000 kroner 

Justis- og beredskapsdepartementet har som kjent gått inn for at én av de tre sakene i prosedyrekravet for å få advokatbevilling skal kunne erstattes av en rettssakseksamen.

Formålet er å lette rekrutteringen og tilgangen til advokatyrket for advokatfullmektiger som sjelden fører saker for retten, heter det i Justis- og beredskapsdepartementets høringsnotat til endringer i advokatloven og ny advokatforskrift.

Departementet foreslår at kandidaten i forkant av saken sender inn enkle prosesskriv, og at den muntlige behandlingen av saken skal ha minst fire timers varighet.

- Må ikke bli for kostbar

Ordningen må ikke bli så kostbar at den blir utelukket av mange, advarer departementet, som vil ha lik kursavgift for alle.

Kursavgiften skal ikke være høyere enn kostnadene ved å arrangere kurset, presiserer departementet.

«Juristenes Utdanningssenter har anslått at en rettssakseksamen som den foreslåtte, vil koste om lag 30.000 kroner per kandidat. Utgiftene må bæres av firmaet advokatfullmektigen er ansatt i eller av advokatfullmektigen. Kostnaden er relativt høy, men etter departementets mening innenfor det som kan aksepteres. Det er i denne forbindelse også lagt vekt på at rettssakseksamenen ikke er obligatorisk for å få advokatbevilling», heter det i høringsnotatet.

Advokatforeningen støtter forslaget i sitt høringssvar, og mener at angivelsen av rettssakseksamenens innhold har fått en passende detaljgrad, og at fire timers varighet fremstår som passende.

Oslo tingrett: Noen uheldige formuleringer

Oslo tingrett støtter i sitt høringssvar at prosedyrekravet videreføres, og at en advokatfullmektig må ha ført minst tre saker, derav en rettssakseksamen, for å kunne få bevilling.

Men det er noen formuleringer i forslaget til ny forskrift som ikke er heldig, påpeker Oslo tingrett, og viser til ny § 3 i forskriften der det heter at «én av sakene må være hovedforhandling i sivil sak av et betydelig omfang».

Ifølge høringsnotatet innebærer forslaget at «både hovedforhandling etter allmennprosess og hovedforhandling etter småkravsprosess med gjennomført muntlig sluttbehandling godkjennes».

Oslo tingrett viser til at det ikke avholdes hovedforhandling i småkravssaker, men derimot muntlig sluttbehandling.

Etterlyser kriterier

Noen av småkravssakene er så små at de hverken kan eller bør godkjennes som en sak av betydelig omfang, mener Oslo tingrett. 

Domstolen mener at departementet eller Tilsynsrådet i et rundskriv bør oppstille nærmere kriterier for hva som kan sies å være en sivil sak av betydelig omfang.

«Dette vil bidra til å sikre ensartet praksis blant dommerne og forutberegnelighet for den enkelte fullmektigen», heter det i høringsuttalelsen.

- Bør ikke som utgangspunkt ha ført frem til dom

Videre bør ikke saker «som utgangspunkt» ha ført frem til dom for å bli godkjent som én sak, slik departementet foreslår, mener tingretten.

Advokatfullmektigen kan sies å få tilstrekkelig erfaring med rettergang gjennom forberedelser til saken, planmøte, innledningsforedrag og parts- og vitneavhør, påpekes det i uttalelsen.

«Det bør ikke innføres en hovedregel om at prosedyrene også skal gjennomføres. Det er vårt syn at en slik hovedregel kan være til hinder for at sakene forlikes – også i saker hvor partene opplagt vil være tjent med en omforent løsning.»

At det ikke innføres et krav om at prosedyrene må gjennomføres for å få saken godkjent, harmonerer bedre med målet om å få ned sakskostnadene i sivile saker, ifølge tingretten.

- Rettsmeklinger bør godkjennes

Departementet foreslår at rettsmeklinger av et visst omfang skal kunne godkjennes som én sak. Dette støtter Oslo tingrett, og viser til at rettsmekinger i mange tilfeller krever vel så mye innsats fra advokatenes side som en hovedforhandling.

«Mange meklinger er også lange og omfattende, og advokaten må være kreativ og sørge for å gi klienten gode råd og være en viktig medspiller for rettsmekler. Det kan også oppstå uforutsette hendelser. At en rettsmekling av noe omfang skal telle som én sak, vil også gjøre regelverket mer forutsigbart», heter det i høringssvaret.

Men også her bør det komme klare føringer i retningslinjer eller rundskriv for hvilke meklinger som skal godkjennes eller ikke, påpeker retten.

Mener rollen i meklingen må vektlegges

Hvor mye erfaring en advokatfullmektig får i en rettsmekling, avhenger av om fullmektigen møter alene eller med prinsipal, og på hvilken rolle fullmektigen har under meklingen, skriver Oslo tingrett.

«At en fullmektig er med i meklingen uten noen tydelig rolle, bør ikke uten videre medføre at denne godkjennes som en sak. Igjen understrekes behovet for klare føringer fra departementet/Tilsynsrådet, slik at vurderingen blir lettere for den enkelte dommeren. Tilsvarende gjelder for hovedforhandlinger hvor fullmektigen utelukkende er rettslig medhjelper.»