Linnéa Tereza Karlberg, Nataliia Skoghøys prosessfullmektig og sønnen Ruslan fotografert i mars, da prosessvarslet ble lagt frem på en pressekonferanse.Foto: Nina Schmidt
Kaller forliksrådets beslutning «tøvete»
Nataliia Skoghøys prosessfullmektig, Linnéa Karlberg, mener forliksrådet kunne ha behandlet Skoghøy-saken. - Det er overhodet ikke overraskende at forliksrådet innstiller sin behandling i saken, sier Jon Wessel-Aas.
«Etter at tilsvar er mottatt fant forliksrådet at
saksbehandlingen innstilles fordi det er lite sannsynlig at saken vil egne seg
for videre behandling i forliksrådet, jf. tvisteloven § 6-11 første ledd».
Det var Gudmund Brede, forliksrådet i Oslos leder, som
behandlet saken. Ingen utenom Brede var til stede ved beslutningen,
som ble truffet utenfor møte, slik tvisteloven legger opp til i slike tilfeller.
- Henger ikke på greip
Linnéa Tereza Karlberg, Nataliia Skoghøys prosessfullmektig, mener beslutningen fra forliksrådet ikke henger på greip.
- Forliksrådet kan gjøre hva de vil,
helt vilkårlig. Her fant de at saken ikke var egnet for forliksrådsbehandling,
men det mener jeg er tøv, sier hun.
- Nå oppleves det litt som at forliksrådet
gjør som Skoghøy dikterer. De tør ikke å ta en selvstendig beslutning, sier Karlberg.
Advokaten sikter blant annet til
Skoghøys tidligere uttalelser i sommer, da han i juli uttalte at han trodde
forliksrådet ville innstille saken, fordi den var for kompleks, både faktisk og
juridisk, til å bli håndtert i det laveste leddet i rettssystemet.
- Hele poenget er å få til et
forlik
Karlberg mener forliksrådet
ikke har opptrådt i henhold til sin funksjon i saken.
- Hele poenget med forliksordningen
er å få til et forlik, og det krever ikke annet enn møte og kontakt mellom
partene, sier hun.
Tvisteloven § 6-11
Bestemmelsens første ledd lyder: «Etter at tilsvar er mottatt, kan forliksrådet innstille behandlingen dersom det er lite sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet.»
Vilkåret om at det er lite
sannsynlig at saken vil egne seg for videre behandling i forliksrådet, slik § 6-11 krever, skal ifølge forarbeidene ikke
forstås som en ren sikkerhetsventil, men det er lagt til grunn at unntaket nokså sjelden vil få anvendelse.
Ved vurderingen av om saken er
egnet for videre behandling, skal forliksrådet blant annet ta hensyn til hvorvidt tvistens karakter tilsier at begge parter vil
samtykke til at det avsies dom, dersom tvistesummen er over 200 000 kroner.
Det er likevel ikke tilstrekkelig som grunnlag for å innstille saken etter
denne bestemmelsen at behandling i utenrettslig nemnd er mer egnet enn
forliksrådsbehandling, ifølge forarbeidene.
- Overhodet ikke overraskende
Advokat Jon Wessel-Aas, partner i Lund & CO, har arbeidet med slike saker i mer enn 25 år. Han er ikke overrasket over forliksrådets beslutning.
- Det er overhodet ikke overraskende at forliksrådet innstiller sin behandling i saken. Det er nemlig den klare hovedregelen - og normalt også det eneste forsvarlige - at forliksrådet velger å ikke realitetsbehandle søksmål om ærekrenkelser, sier han.
- Slike søksmål involverer blant annet kompliserte juridiske vurderinger av forholdet mellom ytringsfrihet og personvern. Forliksrådet består av lekfolk, ikke jurister. Det hadde med andre ord vært oppsiktsvekkende, og etter mitt syn uforsvarlig, dersom forliksrådet hadde behandlet denne saken, fortsetter Wessel-Aas.
Gudmund Brede, lederen av forliksrådet i Oslo, viser til at saken ikke er egnet i forliksrådet.
- Etter en helhetsvurdering er vi enige i klagemotpartens vurdering. Saken er ikke egnet til behandling i forliksrådet, sier han.
Viser til Kausland-saken
Karlberg trekker paralleller til
en sak anlagt mot VG for mange år siden, der nå avdøde artist Grethe Kausland i
forliksrådet fikk dom for at VG hadde røpet opplysninger om at hun hadde blitt
operert for lungekreft.
- Her ble VG dømt til å betale kr. 320.000, pluss omkostninger på
30.000, uten videre. VG betalte uten å mukke. Dette viser at forliksrådet kan
hvis de vil. Iallfall hvis det er populært og riktig, sier hun.
Advokat Jon Wessel-Aas er uenig.
- Det var ganske oppsiktsvekkende og kontroversielt at forliksrådet den gangen avsa dom i en slik sak, og et unntak som bekrefter regelen, sier han.
- Skoghøy kunne godt vært tatt
på samme måte
Karlberg mener forliksrådet med
enkelhet kunne løst også denne konflikten.
- Tidligere høyesterettsdommer
Skoghøy kunne godt vært tatt på samme måte, men her har legfolket toet sine
hender, dessverre. Det er kritikkverdig, sier hun.
Advokaten mener de hele tiden
har gått inn for en minnelig løsning.
- Vi har forsøkt å få til en innbyrdes
avtale på fredelig vis, mens eksmannen, Skoghøy, raver rundt i media og gjentar
de uriktige beskyldningene gang på gang, sier hun.
- Ikke behov for å kommentere
Jens Edvin A. Skoghøy sier til Advokatbladet
at han ikke ønsker å kommentere advokatens påstander.