Mandag tok Skoghøy-saken en ny vending, om enn slutning. Gjennom en pressemelding fra Høyesterett ble det kjent at 68-åringen søkte avskjed fra sin stilling.
Med seg på vei ut får Skoghøy 3,6 millioner kroner, utbetalt som et engangsbeløp. Den 30. juni er hans siste arbeidsdag. Frem til da skal han studere, slik han har gjort siden september i fjor.
Det har aldri før skjedd i norsk rettshistorie at en høyesterettsdommer har blitt tildelt økonomisk kompensasjon for å be Kongen i statsråd om å få fratre embetet.
Reaksjonene har vært mange. Blant de forbausede er Gunnar Grendstad. Han underviser og forsker på domstoler og dommeratferd, spesielt på Norges Høyesterett.
- Det var uventet. Spesielt er den økonomiske delen av avtalen spesiell. Avtalen betyr jo at Skoghøy nå de facto har lønn som en høyesterettsdommer og studiepermisjon frem til han fyller 70, men uten kontor og tittel, sier han.
- Avtalemotparten ønsket dette utfallet
Grendstad mener avtalen indikerer et ønske fra Høyesterett om at Skoghøy skulle gå av, spesielt siden nordlendingen selv tidligere har gitt klart uttrykk for at han ønsket seg tilbake til domstolen.
Eirik Holmøyvik, professor i rettsvitenskap ved Det juridiske fakultet ved UiB, mener at Skoghøy etter alt å dømme er presset til å søke avskjed.
- Avtalen går ut på at Skoghøy, mot kompensasjon, skal gå av før han fyller 70 år. Da ligger det i dagen at avtalemotparten ønsket dette utfallet, sier han.
- Samtidig har vi ikke kjennskap til hvorfor justitiarius og Skoghøy valgte å avslutte arbeidsforholdet ved avtale, fremfor å få saken prøvd ved domstolene. En nærmere begrunnelse hadde i så måte trolig vært på sin plass, fortsetter han.
- Det skurrer i utgangspunktene
Uavhengig av hvorfor arbeidsforholdet ble avsluttet på usedvanlig vis, mener Holmøyvik at Høyesteretts fremgangsmåte reiser flere spørsmål. Det både om dommeres interne uavhengighet, men også om prosessuelle og materielle vilkår for dommeravskjed.
- På generelt grunnlag er det et klart utgangspunkt at dommere som frivillig går av før fylte 70 år, ikke skal ha særskilt økonomisk kompensasjon, sier han.
- Et annet utgangspunkt er at dommere som oppfyller kravene til å være dommer, og er i stand til å utøve embetet, ikke kan holdes unna dømmende virksomhet, eller presses til å gå av. Dette verken av domstolleder, Domstoladministrasjonen eller av Justis- og beredskapsdepartementet, fortsetter han.
- Når Skoghøy nå velger å gå frivillig mot en klekkelig betaling, skurrer det i minst ett av de to utgangspunktene, sier Holmøyvik.
- Avtalen reiser spørsmål om uavhengigheten
Grendstad er enig i at Høyesteretts ved sin fremgangsmåte synes å gå på akkord med det betydelige stillingsvernet høyesterettsdommere nyter.
- Det er klart at avtalen reiser spørsmål om dommernes reelle uavhengighet. Dette især hva angår den interne uavhengigheten innad i den kollegiale domstolen, og da spesielt uavhengigheten mellom en dommer og domstolleder.
- Spesielt at justitiarius inngår avtale
Det er nettopp justitiarius og Skoghøy som har inngått avtalen. Det faktum at Høyesterett selv griper inn i rettsforholdet mellom staten og dens embetsmenn, har sprunget i øynene på flere. Holmøyvik mener partskonstellasjonen er unaturlig.
- Dommere er utnevnt av Kongen i statsråd, og Domstolsadministrasjonen har et overordnet arbeidsgiveransvar. Fra dette perspektivet er det spesielt at justitiarius inngår avtale med en dommer om avslutning av arbeidsforholdet, særlig når avtalen innebærer at staten pådrar seg utgifter i form av en særskilt kompensasjon.
Holmøyvik mener det er nærliggende å stille spørsmålet om domstollederen i det hele har kompetanse til å inngå en slik avtale, og om en slik kompetanse i så fall kan forenes med dommernes interne uavhengighet vis-à-vis domstolsleder og vedkommendes administrative funksjon.
- På den annen side ville det vært problematisk for dommernes uavhengighet om det var forvaltningsorganet Domstolsadministrasjonen og det politisk styrte Justis- og beredskapsdepartementet som tok initiativet til å inngå avtalen, sier han.
Et valg mellom flere mindre gode løsninger?
- Det er nettopp for å verne dommerne mot internt og eksternt press at avskjedigelse av dommere er regulert i lov, og at loven krever søksmål og dom, sier Holmøyvik.
- Men dersom målet var å komme til enighet med Skoghøy om avgang uten søksmål, slik loven krever, så måtte man kanskje velge mellom mindre gode løsninger i denne konkrete saken, fortsetter han.
Grendstad slutter seg til at man av flere onder trolig velger det minste.
- Vi vet at partene har kommet frem til en felles avtale internt, og så lenge avtalen er ryddig og riktig innenfor et akseptabelt avtaleverk, var det kanskje en akseptabel løsning. Vi vet at Skoghøy som arbeidstaker hadde juridisk bistand i forhandlingene, men vi kjenner ikke til prosessen til justitiarius, sier han.
Anmodet Tilsynsutvalget om å la saken ligge
Et annet aspekt ved avtalen som har vekket oppsikt, er premisset om at Høyesterett skulle informere Tilsynsutvalget for dommere at de ikke lenger hadde «behov» for at Tilsynsutvalget skulle behandle den tidligere henvendelsen fra domstolen.
Men selv om Høyesterett underrettet utvalget om sin helomvending, valgte Tilsynsutvalget å behandle saken:
«Når en sak tas til behandling etter bestemmelsen, er ikke utvalget bundet av anførslene til den eller de som har henvendt seg til utvalget. Justitiarius sin henvendelse av 14. april 2023 er derfor uten betydning for Tilsynsutvalgets beslutning om å ta saken til behandling», heter det av vetaket.
Dommerens offentlige uttalelser kunne «ikke forstås på annen måte enn at han beskyldte sin ektefelle for drap». På den bakgrunn fant utvalget grunnlag for å reagere med disiplinærtiltak i form av kritikk.
Holmøyvik mener det var en fornuftig beslutning av Tilsynsutvalget å behandle saken, på tross av domstollederens henvendelse.
- Av hensyn til borgernes tillit til domstolene og for framtidige saker, talte de beste grunner for at Tilsynsutvalget uttale seg om forholdet, selv om de ble bedt om å la være, sier han.
Høyesterett: - Dette har vært vanskelig
Informasjonssjef i Høyesterett, Ida Dahl Nilssen, erkjenner at saken ikke har vært lett å håndtere for domstolen.
- Dette har vært en vanskelig sak, og partene har nå blitt enige om det de mener er den riktige løsningen. Høyesterett har taushetsplikt om forhold som gjelder medarbeidere. Vi kan derfor ikke gi ytterligere informasjon om omstendighetene bak avtalen, sier hun.
Skoghøy ikke enig
Advokatbladet har vært i kontakt med Jens Edvin A. Skoghøy. Han ønsker ikke å kommentere konkret på sluttavtalen, men på spørsmål om han er enig med Høyesterett i at saken har vært vanskelig, er høyesterettsdommeren klar:
- Nei!
